Jeg var spent på å lese boken «Den tomme stolen» til Vikram Kolmannskog. Han gikk i parallell klassen min på NGI og vi hadde litt kontakt igjennom studietiden. For meg fremstår Vikram som en person med svært stor båndbredde, han er involvert i en rekke ulike prosjekter, jobber med undervisning og forskning innen gestalt, er utdannet jurist og har en doktorgrad innen rettssosiologi. Denne artikkelen er min personlige vurdering av boken, og vi har avtalt at jeg skal intervjue Vikram når vi får tid, og det planlegger jeg å skrive en oppfølgning rundt.
Første delen av boka er en forklaring på hva gestaltterapi er. Jeg mener det er en generell utfordring for oss gestaltterapeuter å forklare hva terapiformen er, og spesielt hvis vi har kort tid til å beskrive det.
Den tomme stolen
Vikram trekker frem den historiske bakgrunnen, spesielt med vekt på Laura Perls bidrag til terapiformen. Jeg har selv ikke satt meg inn i disse detaljene, og ble rett og slett overrasket over hvordan hennes ektemann tok æren for mye mer av hennes arbeid enn jeg tidligre hadde kunnskap om. Dette er nok en av de sidene ved boken jeg liker, for Vikram trekker tydelig frem sine kilder, og dette inkluderer også artikler som finnes på nett. Det er selvfølgelig ikke uvanlig å bruke referanser, men jeg får inntrykk av at Vikram har brukt tid på å finne frem til kilder som ikke blir brukt i annenhver avslutningsoppgave for de som går på instituttet.
Hvem som er målgruppen for boka er jeg usikker på, siden den er skrevet som en blanding av faglig og fortellende stil. «Pårørende» til de som går på studiet vil nok ha godt av å lese denne boken, den gir et innblikk i hvordan det er å praktisere som terapeut. Personer som ønsker å vite mer om gestalt vil også få utbytte av den, det eneste som kan være krevende er å holde styr på de ulike faguttrykkene underveis i fortellingene, men Vikram har jo gjort det mulig å bla frem til første kapittel og bruke det som et oppslagsverk. Kildereferansen (Vikramskog, 2015) vil kanskje dukke opp i studentenes oppgaver fremover, og for alt jeg vet vil boken bli pensum på NGI. Det siste ville være en flott gest, for det er ikke mange bøker om gestalt som er skrevet på norsk.
Fortellingene fra terapirommet
Boken består av 8 ulike klienthistorier, som Vikram forteller på en delikat måte. Jeg har tidligere lest boken «Kjærlighetens Bøddel» av Irvin D. Yalom som er oversatt til norsk. Begge bøkene har likhetstrekk, og jeg må huske å spørre Vikram om dette har vært en av hans inspirasjonskilder.
Jeg er ingen profesjonell bokanmelder, og har ikke skrevet en anmeldelse siden videregående. Mitt ønske er ikke å beskrive i detalj hva boken handler om, hvis du er nyskjerrig på det synes jeg du rett og slett skal gå inn her og bestille den. For konklusjonen min er at dette er en bok som er verdt å kjøpe, lese og reflektere over. Den kan for fagpersoner også være nyttig å slå opp i, samt å bruke som inspirasjon til eksperimenter i terapirommet.
Min gjetning er at Vikram er svært glad i, og komfortabel, med å bruke stolarbeide i sin praksis. Selv har jeg erfaring med dette som klient og senere som terapeut. En ting jeg ble oppmerksom på er at jeg opplever større motstand hos klientene rundt forslag til stolarbeid enn det som beskrives i boken. Jeg regner også med at Vikram også opplever dette, og siden tittelen på boken er «Den tomme stolen» har han valgt å ta med arbeid som har inkludert dette eksperimentet.
Kolmannskog er en person jeg kan identifisere meg med, et av likhetstrekkene vi har, er tempoet og de differensierte oppgavene vi har i hverdagen. Jeg leste boken i en periode der jeg dagpendlet med fly, kledd opp i dress på tidlige morgenfly og ettermiddagsfly på en av de mer populære byene for forretningsreisende. Den første fortellingen om den stressede mannen som skulle rekke alt, slo meg også i ansiktet personlig. Det kunne like godt vært en beskrivelse av meg.
Dette er en styrke ved boken, siden det er mennesker som beskrives, kan leseren kjenne seg igjen i deler av beskrivelsene. Dette gjør at jeg ble emosjonelt dratt inn i boken. Til tider tenkte jeg at det er likt som å være observatør til terapien som skjer, når jeg selv sitter i terapeut rollen er det så mange ulike ting jeg trenger å være oppmerksom på.
Han tar opp alvorlige tema, og utleverer seg selv personlig – spesielt med tanke på sin egen sårbarhet som terapeut. Dette kjenner jeg også meg selv igjen i, denne frykten for å ikke strekke til for klientene. Å kjenne seg utilstrekkelig er en eksistensiell sannhet, vi er ikke perfekte – og jeg tror det er ganske vanlig at terapeuter ser på seg selv med et kritisk indre blikk. Vi skal være oppmerksom på hva som skjer i feltet mellom terapeuten og klienten, samtidig som vi skal evaluere oss selv. Det er kanskje lett å la den indre kritikeren få for stor plass i feltet av og til?
Boken ga meg med andre ord en mulighet til å være «observatør» til Vikram sitt arbeid, samtidig som jeg kunne tillate meg selv å være akkurat det. Jeg leste et kapittel om gangen og skrev kortere notater i margen i boken. Dette gjorde at jeg kunne reflektere både over Vikram sitt arbeid som er beskrevet, samtidig som jeg kunne spekulere rundt hvordan jeg selv ville taklet og løst lignende situasjoner.
Konklusjon
Vikram Kolmannskog skriver både en faglig og personlig utfyllende bok. Den tomme stolen handler om vanlige mennesker og deres utfordringer i sine egne liv. Den beskriver hvordan hverdagen til en terapeut er, både tilfredsstillelsen av å kunne være en som hjelper andre, men også tvilen over å strekke til. Klienter kommer og går, vi som er terapeuter prøver å tilpasse oss i rollen med hvert enkelt individ, og tvilen kommer gjerne når klienten velger å avslutte terapien. Spørsmål om grunnen til dette og selvransakelse om kvaliteten og engasjementet i relasjonen kommer gjerne opp etter min egen erfaring.
Noen av historiene er svært alvorlige, og jeg tenker det kan være en god grunn til at terapeuter leser nettopp denne boken. Vi kan ikke være forberedt på alt som kan skje i terapirommet, historier om overgrep, traumer, vanskeligheter med å identifisere sin seksuelle og kjønnsmessige identitet, angst, tvil og «normal-nevrotikerer» – en vanvittig blanding.
Les boken, gi den bort i gave og vær med på å spre informasjon og oppmerksomhet rundt Vikram Kolmannskogs første bok.
Skriv gjerne spørsmål du ønsker jeg skal stille Vikram i det kommende intervjuet, eller send det til meg på e-post.
Siste kommentarer