Gestaltterapi

Klienter som oppsøker en terapeut, uavhengig av terapiform, har en problemstilling eller er i en situasjon i livet som oppleves som vanskelig. Å gå til en terapeut og fortelle hvor sinnsykt bra livet er, har ingen hensikt. Terapeuten vil som regel tolke det som en fasade i såfall og forsøke å komme seg bak denne masken som klienten setter opp. Det vil ikke si at du bør slutte i terapi, men heller trappe ned og gå «nå og da» når situasjonen har endret seg til det bedre.

Ofte får jeg spørsmålet om hva gestaltterapi er, og jeg svarer som oftest kort at det er en form for psykoterapi med en 4-årig godkjent høyskoleutdannelse. En av grunnene til at jeg er opptatt av at det er en høyskoleutdanning er at det har vært en lang kamp for gestaltterapeuter å få anerkjennelse for vår terapiform som et alternativ til psykoterapi igjennom det offentlige helsevesenet.

En utfordring med selve navnet på terapiformen er «gestalt», som er tysk og kan oversettes med skikkelse, helhet, form eller figur. Skuespillere kan gestalte en rolle, jeg tolker dette som prosessen skuespilleren går igjennom for å bli til en karakter. Dette kan fungere som en metafor for klientens forvandlingsprosess i terapirommet også.

Det finnes mange forklaringer på hva gestaltterapi er, og helst skulle jeg sett at terapiformen hadde et annet navn – eller at gestalt hadde blitt såpass kjent at jeg slapp å forklare det så ofte. Selv er jeg ikke så opptatt av navnet på terapiformen til vanlig, men den kan irritere meg veldig når jeg ikke klarer å gi noen god forklaring på hva gestalt er og betyr.

Vi mennesker søker etter helhet og mening, og bruker den informasjonen som er tilgjengelig for å danne vår egen «sannhet», det er disse ulike bitene av informasjon (gestalter) som vi også utforsker i terapirommet.

Det finnes mange gode eksempler på hvordan vi mennesker danner oss et bilde av en helhet. Bildet til venstre kan tolkes som en kanin eller en and, de fleste vil kanskje si at det er et bilde av begge deler. Men når du ser et slikt type bilde for første gang, ser du enten anden eller kaninen først – noen bilder kan det være nesten umulig å se det andre alternativet hvis hjernen din først har «bestemt» seg for hva bildet forestiller.

En gestalt hos meg er som regel en del av et problem, noe som klienten synes er vanskelig å bearbeide alene. For å ta et eksempel så kan det være slik at klienten kommer med en problemstilling om han skal gå fra sin kone. Han har vært gift i nesten 15 år og føler at forholdet har blitt platonisk og minner om en forretningsmessig relasjon enn et bygget på kjærlighet. Som terapeut stiller jeg da noen spørsmål og vi jobber litt med dette temaet og kommer frem til at klienten føler han ikke strekker til i forhold til jongleringen mellom jobb- og privatliv. I tillegg har han dårlig samvittighet ovenfor barna, resten av familien, føler at han ikke kan realisere sine egne drømmer og så videre. Problemstillingen har blitt mer nyansert. Vi har en rekke ulike gestalter som kan bearbeides i terapien i stedet for et relativt enkelt spørsmål om han skal skilles eller ikke. Livet hans som helhet blir påvirket av alle disse ulike tingene, og det kan ta litt tid å se på de ulike gestaltene og finne ut hva han ønsker å gjøre eller ikke. I slike tilfeller blir jeg som terapeut opptatt av at han ikke skal gjøre noe overilt, som å gå fra kona uten at han har funnet ut at dette er faktisk det han ønsker.

I gestaltterapi er vi opptatt av å jobbe med det som er her og nå. Hele livet består av her og nå øyeblikk som kommer på rad og rekke, men det kan ikke eksistere et her og nå uten fortid og en visjon om hvordan fremtiden vil være.

For å fortsette på eksempelet mitt, så kan vi se for oss at den mannlige klienten kommer inn i første time og sier at han vurderer å gå fra kona si. Jeg spør han om dette er det han ønsker å jobbe med og får bekreftet det. Mitt første spørsmål vil kanskje være: «Hvordan føles det å si dette til meg nå?»

Siden denne fiktive klienten har oppmerksomhet rundt hva han tenker og føler, kan vi jobbe med hvordan han har det akkurat her og nå. Ikke hvordan han følte det i går når de kranglet, men hvordan det føles for han her og nå å snakke om hvordan det var når de kranglet i går.

Du lurer kanskje på hvorfor vi er så opptatt av dette, så er det beste svaret mitt: Når en klient snakker om ting som har skjedd tidligere, og det gjelder som regel det meste som skjer i terapirommet (med unntak av parterapi, der mye kan skje her og nå) – så blir det enklere for meg som terapeut å forholde meg til historien hvis klienten kan fortelle meg hvordan det oppleves, samtidig som jeg kan tolke hans kroppspråk, ordvalg, stemmeleie og mye mer i situasjonen sammen med meg. Jeg klarer ikke alltid å gjøre dette, og utfordringen blir da at klienten gjerne blir sittende å bable i vei om noe som jeg får vanskeligheter med å forholde meg til, spesielt fordi jeg ikke får noe innblikk i hans sinnstemning bortsett fra det han forteller. Som gestaltterapeut er jeg ikke alltid så opptatt av hele historien, men følelsen han sitter igjen med.

Gestalt har en rekke ulike teorier, noen av disse er helt unike for vår terapiform, men de fleste teoriene er hentet eller forankret i andre terapiformer eller psykologi. I tillegg til å jobbe med det som skjer her og nå, jobber vi gestaltterapeuter med en teori om at vi mennesker har oppmerksomhet (awareness) i tre soner.

Awareness ligner mye på begrepene rundt Mindfullnes, og handler om at klienten skal bli mer oppmerksom på helheten rundt seg. Vi mennesker styres ofte i stor grad av våre tanker, de påvirker hvordan vi ser på verden, hvordan stemningsleiet vårt er og hvordan vi oppfører oss. Jeg ser at svært mange av klientene som kommer til sin første time, ofte har en historie de ønsker å fortelle, noe som er helt naturlig. Da bruker de tankene sine og prøver å formidle historien til meg, de er opptatt av at jeg skal høre og observere dem. Det jeg bruker da er mine sanser for å få med meg hva klienten formidler, samtidig som hjernen min jobber på spreng for å få med meg så mange som mulig av detaljene. Nå har jeg beskrevet to av awareness sonene vi bruker, tankene (mellomsonen) og sansene for å observere det som er rundt oss (ytre sone).

Den siste sonen er det vi kaller indre sone, og det er de impulsene vi mennesker kjenner i kroppen. Det enkleste å jobbe med for å bli oppmerksom på hva som skjer i kroppen til klienten, er pusten. Pusten er en automatisk kroppslig handling vi må utføre for å kunne leve, når vi fokuserer på pust blir vi ofte oppmerksom på om vi puster rolig eller fort, om vi puster med magen og så videre. Andre impulser kan være prikking i kroppen, for eksempel i fingertuppene, spenninger i muskler, ubehag i magen eller brystet og så videre.

Hva bruker man denne awareness’en til da?

Svært ofte er klientene som starter i terapi fokuser på ytre faktorer rundt deres problemstilling, hvis vi bruker mannen som er usikker om han skal skille seg, vil han ofte være fokusert på hva som ikke fungerer med kona si. Vi mennesker har ofte en utfordring med å innrømme at vi selv er en del av problemet. Gjennom terapien blir det klart for han hvordan han tenker, føler og observerer sine omgivelser. Dette jobber vi med ved å øke awareness nivået.

Når klienten klarer å se seg selv i større grad, vil det være mulig med en endring. Han vil kunne endre sin adferd og dermed forbedre forholdet til kona. Med dette mener jeg ikke at han må endre seg som person, men han vil kunne se hvordan han kan gjøre ting annerledes for å forbedre forholdet sitt.

Hvis du lurer på hva vi driver med i terapi, så er svaret svært enkelt. Den ene personen er klient, og har en utfordring – og terapeuten jobber sammen med klienten for å oppnå varig endring over tid. Vi gjør det ved å snakke med hverandre, gjøre litt øvelser – og et steg om gangen jobber klienten for å få det bedre.

Jeg oppfordrer deg til å se videoen under, som beskriver de fundamentale tingene i gestaltterapi.