Min påstand er at alle har godt av å gå i terapi, frekvensen for når du skal gå beror i stor grad av hvordan livssituasjonen din er, samt hvordan din mentale helse er. Når du går i terapi alene kalles dette individualterapi.
Det er svært vanlig å starte i terapi og gå relativt hyppig (f.eks en gang i uken) i starten – som regel har klienten tenkt relativt lenge på å oppsøke en terapeut, det er som regel en krise som gjør at de tar skrittet og bestiller en time. Forskning viser at effekten av å bestille time er nok til at personen starter å føle seg bedre (Hubble et al, 1999), noe som ofte fører til at første time blir full av tvil om situasjonen til klienten er bedre enn det den virkelig er. Ofte er mitt innspill til dette å se hva som skjer i løpet av de første timene og ta en vurdering basert på prosessen i stedet for en enkelt time. Dette er et eksempel på hvordan placebo fungerer for oss mennesker, våre kognetive evner gjør det mulig å både gjennom handlinger (f.eks å ringe å bestille en time) og innstilling (å tenke: Nå har jeg bestilt time hos en psykoterapeut, da blir alt så mye bedre) å få en situasjon til å fremstå som mindre vanskelig enn det den opplevdes for kort tid siden.
Lene Marlin gikk ut for noen uker siden og fortalte at hun hadde slitt med selvmordstanker og forsøkte å ta sitt eget liv ved flere anledninger. Omgivelsene visste lite eller ingenting om hva hun slet med og hennes tips til andre var å oppsøke hjelp så tidlig som mulig. Det er ingen grunn til å gå igjennom det tunge alene.
Alle har sine egne utfordringer, og det finnes en rekke tegn på at det kan være en god ide å oppsøke hjelp. De mest vanlige psykiske lidelsene er angst og depresjoner. Det er ikke alltid like lett å innrømme at du har angst eller er deprimert, men kjenner du på søvnproblemer (du sover dårlig eller hele tiden), ingen energi, økt alkoholforbruk eller annen form for selvmedisinering og føler at situasjonen ikke bedrer seg – da bør du finne noen å prate og utforske problemene dine med.
Gestaltterapi er en metodikk innen psykoterapi.
Ordet «gestalt» er litt vanskelig å forklare, siden det ikke er en naturlig del av det norske språk – jeg tolker det som å bryte en helhet ned i deler og se på hver enkelt detalj som igjen fører til at helheten får en ny mening. Terapeuten og klienten ser på deler av situasjonen og jobber med de over tid, dette vil gjøre at klienten kan gjøre endringer i livet sitt som helhet fordi oppmerksomheten øker rundt hva klienten tenker, føler og hvordan du agerer ovenfor andre. Gestaltterapi har mange av røttene sine i psykologi og psykiatri, det er svært tydelig at mange av de gestaltterapeutene som har bidratt til den faglige utviklingen både i USA, Europa og til dels i Norge har en bakgrunn innen humanistiske fag. For å bli godkjent gestaltterapeut krever det en utdanning på Norsk Gestalt Institutt og at terapeuten følger de retningslinjene som NGF (Norsk Gestaltterapeut Forbund) krever. Dette inkluderer å være faglig oppdatert og gå i veiledning – så skal du oppsøke en gestaltterapeut og du ønsker å være sikker på både utdanning og kompetanse, velg en som er medlem av NGF (vi bruker da ofte tittelen MNGF). Skulle du være uheldig med din terapeut, har NGF også et etisk råd som for eksempel behandler klager fra klienter.
Klient og terapeut utforsker veien sammen
I prinsippet er terapiformen basert på samtaler og terapeuten jobber med å utvide klientens oppmerksomhet både for seg selv og sine omgivelser. Det er en form for mindfullness trening, men vi tar også et skritt videre i prosessen – det er ikke bare viktig å jobbe med å forstå hvordan du fungerer som person, men også hvordan du kan bruke denne økte oppmerksomheten til å forandre livet ditt. Hubble et al. refererer også til en markedsundersøkelse gjort av APA (American Psychological Assosciates) i 2004 – der 9 av 10 amerikanere ville oppsøke en profesjonell terapeut eller anbefale en venn eller et familiemedlem til å oppsøke hjelp hvis de har det vanskelig. Det vil også si at opplever du at noen i din omgangskrets har det vondt og du føler at din hjelp ikke er nok til at personen kommer ut av det vanskelige, kom gjerne med forslag om å oppsøke en terapeut – mest sannsynlig vil det hjelpe.
En terapitime oppleves svært forskjellig fra klient til klient, men det er flere viktige ting som spiller inn på om terapien oppleves som bra. Relasjonen mellom klient og terapeut er den viktigste, det vil si at føler du ikke at terapien går noen vei, kan det hjelpe å bytte terapeut – eller enda bedre, ta det opp med terapeuten din, så kan dere jobbe med det sammen. Avhengig av tema og situasjon, vil ofte en gestaltterapeut gjøre ulike eksperimenter og øvelser for å se på ting på en annen måte. Svært mange opplever at terapien ikke «går noen vei» eller at det ikke hjelper, det er derfor svært viktig for meg å presisere at terapi krever en egeninteresse for å gjøre en innsats og jobbe aktivt for å bli bedre. Psykoterapi fungerer ikke på samme måte som tradisjonell medisin (Miller et al, 2005) – med dette mener jeg at det ikke finnes en pille som kurerer en psykisk lidelse på lik måte som du kan ta pencillin for å bli frisk fra en lungebetennelse. Ulike medisiner finnes, spesielt for å dempe angst, kontrollere depresjon og lignende – men hver enkelt klient trenger en tilpasset behandling for å kunne få det bedre.
Gestaltterapi bygger på noen eksistensielle sannheter, deriblant at alle mennesker er alene – ingen kan vite hvordan du har det uten at du deler dette med dine omgivelser. I tillegg tror vi på at alle kan forandre seg og at vi selv må ta ansvar for vårt eget liv – en viktig grunnstein i menneskesynet til gestaltterapeuter er også at klienten ikke går i terapi alene, vi gjør det sammen og baserer oss på den mellommennesklige kontakten som oppstår. Det kan være svært tøfft å gå i terapi, som terapeut er det en balansegang mellom det å opprettholde den terapeutiske relasjonen og sørge for at klienten får sett på livet sitt fra et annet ståsted. Ofte berøres svært personlige tema, og det er en balansegang mellom empati og det eksperimentelle som gjør at klienten får en utvidelse (en såkalt «aha-opplevelse») som er så sterk at den kan forandre måten du lever på. Det kan være så enkelt som å stille et spørsmål som «de fleste tenker men ikke stiller», eller at vi gjør et eksperiment. Når du går i individualterapi er det du som bestemmer hva innholdet i timen skal være, det er din time – der alt kan skje.
Siste kommentarer