Makt

«Makt knytter seg til hvilken grad personer eller grupper er i stand til å overtale, påvirke eller tvinge andre til bestemte handlinger eller meninger»

(Handelshøyskolen BI)

Å bruke makt bevisst eller ubevisst gjør vi som mennesker hele tiden. Spesielt utøves makt i næringslivet, ofte på en kalkulert måte med en målsetning om å skape et resultat. Et eksempel på dette er mekanismene rundt forhandlinger mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, der en konsekvens av konflikten i prosessen kan føre til streik.

Som privatpersoner bruker vi makt hele tiden, vi blir også utsatt for maktbruk fra våre omgivelser.

Siden dette er en blogg primært mot privatpersoner som ønsker å vite mer om gestaltterapi og livet generelt, skal jeg fokusere på den delen av livet som skjer utenfor jobb. Alikevel vil jeg trekke inn forhold som gjelder i næringslivet, siden bruk av makt har de samme mekanismene uansett hvilke omgivelser vi ser på.

Makt er altså en kapasitet vi har til å påvirke en bestemt person eller grupperinger. Som foreldre til småbarn har vi stor makt, noe som er nødvendig for at vi opprettholder en autoritet og mulighet til å skjære igjennom når det er nødvendig. Det samme har vi ovenfor partneren vår, der vi kan sette grenser for det meste, både innen og utenfor rimelighetens grenser. Har du en partner som tidligere har vært utro vil du kanskje bruke din makt til å få henne til å holde seg hjemme i stedet for å gå på julebordet – siden du har en hypotese om at det er en arena der hun kan gjenta sin adferd. Makt kan også være at du er i et forhold der den ene parten tjener mye, og den andre tjener normalt – dette kan skape mekanismer i relasjonen som gjør at makt går begge veier. Det kan være at hun tjener mest og derfor dikterer hvor den årlige ferieturen går, eller at han går ut og kjøper ny bil i god tro – men utøver sin makt som en del av felles økonomi og at partneren «tar støyten», selv om dette kan være i god mening.

I dette maktforholdet vil det oppstå en avhengighet. Det trenger ikke å være en reell avhengighet, men det må være følelsesmessig opplevd avhengighet. Kvinnen som har høy inntekt vil ha makt over sin mann, han kan føle en avhengighet av henne og føler at hans behov rundt ferie ikke blir hørt, hun vil heller dra til den franske rivieraen og vise frem familiens overflod av merkeklær og skrytebilder på Facebook – mens han heller vil dra på fottur i Jotunheimen. I dette tilfellet kan hennes intensjoner vært gode, det kan bare være at han føler en økonomisk avhengighet til henne på grunn av forskjellen i inntekt.

Denne makten gjør at vi påvirker hverandre i større eller mindre grad i relasjonen.

Det finnes mange typer makt, jeg har ikke sjekket om det er definert noen maktbruk som kun finnes i privatlivet, men det kan jeg kanskje få tips om hvis du kommer på eksempler.

Et eksempel på makt er gjennom belønning. Vi utøver makt ovenfor våre barn, gjerne igjennom et belønningssystem: «Hvis du gjør som pappa sier nå, skal du få lørdagsgodt i morgen». Et motsatt eksempel er når vi truer med at barna våre ikke får lov til å gå på klassefesten før klesskapet på rommet er ryddet, kjolene henger pent på rekke og rad og toppene er brettet med militære brettekanter. Her truer vi med noe for å oppnå en handling fra tenåringen. En meget bevisst handling, som lar seg forsvare fordi vi som foreldre vet godt at hun har lyst til å dra på fest, samt at vi egentlig har mast om dette ryddesjauet i månedsvis uten særlig effekt.

I gestaltterapi har vi en teori som kalles Top dog / Underdog som jeg har skrevet to tidligere innlegg om under studiet (se linker nederst i innlegget).

For å bygge videre på temaet om makt, skriver Korb, Gorell, Riet (1989) om det manipulerende selv. Siden makt ikke er noe vi alltid er klar over at vi utøver, vil jeg gradere ned det jeg og min kollega har skrevet i det øverste innlegget på min gamle blogg. Min hypotese er at vi mennesker alltid manipulerer våre omgivelser, både verbalt og non-verbalt. Det kalles vel å ha en fri vilje, og denne viljen er friere hos noen enn hos andre. Topdogen er den delen av oss som ønsker å pushe på for å få det slik vi vil, den er ofte omtalt som en stemme som surrer i hodet vårt angående hva som er rett og galt. Det kan gjerne være tanker vi ikke ønsker å vedkjenne oss, men som er der.

Underdogen er den delen av oss som viker unna. Den delen av oss som ikke ønsker å være i det ubehagelige, som ønsker at temaer og situasjoner skal unngås.

I en maktsituasjon vil normalt sett topdogen mase om å få det slik han vil, mens underdogen viker unna. Det interresante er når jeg jobber med typiske topdog/underdog situasjoner i terapirommet – kommer det svært ofte frem at det er underdogen som kontrollerer situasjonen. Vi kan derfor også si at underdogen er den som har mest makt.

Et eksempel på dette er når den ene i et forhold hele tiden maser om at dere skal få pusset opp gjesterommet så det kan brukes som kontor. Den andre i forholdet svarer unnvikende og gir inntrykk av at det blir så slitsomt. Argumentasjonen er at dere enten må gjøre det selv, noe som er skikkelig slitsomt – eller få noen andre til å gjøre det, som er både dyrt og belastende siden håndtverkere «aldri er til å stole på». Topdogen legger ut anbud, henter inn tilbud og prøver å få underdogen til å sette seg ned og bestemme seg for hvilke håndtverker dere kan bruke – men det passer veldig dårlig å få gjort det. Underdogen synes det er mange spennende filmer, fotballkamper og nyhetssendinger på TV – og slik går tiden. Topdogen velger 3 håndtverkere, kjører befaring og har mer eller mindre tatt beslutningen om hvem dere skal bruke. Underdogen starter å bruke argumentet om at han kanskje kan gjøre det selv alikevel, når det enda koster så mye penger og lover å ha det ferdig før jul. Han sier bare ikke hvilket år…

Her bruker underdogen makt til å få det slik han vil, nemlig at det ikke skal skje noe som helst. Topdogen som kanskje har vært ute en vinternatt før går kanskje lei når et par år går og bruker sin makt til å bare bestille håndtverkerne mens gubben er på guttetur til Praha. Slik er livet som topdog/underdog.

Jeg var i Athen for mange år siden, og så et skuespill der kvinnene nektet sine menn å ha sex før de endte krigen. Krigen tok brått slutt, en flott måte å bruke sin seksuelle makt for å oppnå noe godt – nemlig fred. Mulig dette er noe endel kjenner seg igjen i sitt eget sexuelle privatliv også…

Les andre relaterte innlegg:
http://gestaltterapi-frastudenttilterapeut.blogspot.no/2012/08/topdog-underdog_21.html
http://gestaltterapi-frastudenttilterapeut.blogspot.no/2012/08/topdog-underdog.html