Gestaltterapi er basert på noen modeller, hypoteser, teorier og et par «absolutte sannheter» som vi kaller lover. Flere av teoriene har blitt inspirert eller kopiert fra andre terapiformer, og det er et tegn på kvalitet at vi gestaltterapeuter ikke er en stengt gruppe som mener vi har funnet en sannhet og praktiserer dette som vi var en kult.
Et begrep innen vår teorilandskap er oppmerksomhet, eller awareness som det heter.
Hva er awareness?
Vi deler oppmerksomhet inn i tre deler (indre-, ytre- og mellomsonen) – og dette kan forklares ved at den ytre oppmerksomheten er det vi får med oss ved å observere våre omgivelser, her bruker mennesket sine sanser. Den ytre oppmerksomheten hos en blind er med andre ord helt annerledes enn en som er døv. Oppmerksomhet i den ytre sonen er ikke bare hva vi får med oss, det er også hva vi er opptatt av.
Går du på fotballkamp, er mesteparten av oppmerksomheten mot banen og det som skjer der, ihvertfall hvis du er fotball interresert. Hvis du har med deg en date på kampen, sitter kanskje denne personen og har oppmerksomheten sin mot deg, vurderer å ta hånden din og kjenne på mennesklig nærhet. To personer i nesten identiske situasjoner vil derfor ha helt forskjellig oppmerksomhet.
Oppmerksomheten vi har mot vår mellomsone er den som de fleste av klientene er fokusert på når vi oppsøker en terapeut. Det er alle tankene som flyr igjennom hodet vårt, den indre dialogen, djevelen som illustreres ved å sitte på skulderen vår og hvisker oss i øret. Tvangstankene, angsten, depresjonen som sliter oss ut. Dette er alle ting som skjer i mellomsonen.
Indre sone er det som skjer i kroppen vår, pulsen som øker når vi er nervøse, håndflatene som svetter, følelsen av adrenalinet som pumpes ut i kroppen når det er fare på ferde. Jeg jobber ofte med klientene mine og hvordan de puster, oppmerksomhetstrening i forhold til pust kan etterhvert bli en indikator på hvordan situasjonen for klienten oppleves, også utenfor terapirommet, i den virkelige verden.
Grader av oppmerksomhet
Yontef (1988) skriver at det er 4 stadier i awareness som Skottun (2012) har beskrevet slik:
- Enkel awareness
- Awareness på awareness
- Awareness på en persons opplevelse av seg selv
- Fenomenologisk høyde eller stigning
Utvidelse av oppmerksomhet
Disse stadiene kan forklares som en prosess der klientens awareness utvikles eller stagnerer, i det første stadiet blir klienten klar over hva hun kjenner og de ulike kontaktfunksjonene (Polster & Polster, 1973) og terapeuten kan jobbe aktivt med oppmerksomhetstrening for at klienten skal kunne skille på de forskjellige sonene og kunne beskrive dette til terapeuten og kunne identifisere det utenfor terapirommet. Stadie 2 er når klienten får et metaperspektiv, hun evner å se seg selv utenfra og i dette stadiet starter refleksjonene. Når klienten har oppnådd awareness på awareness kan hun bli klar over mønstre og reaksjoner. Disse fenomenologiske observasjonene gir en gjenkjenning i det tredje stadiet. Det siste stadiet gir klienten en oversikt og innsikt, hun blir mer åpen og ser seg slik hun er.
At både klient og terapeut evner å se seg selv fra et metaperspektiv gir muligheten til å evaluere seg selv på en fenomenologisk måte og evne til å reflektere over hendelser og mønstre.
Skottun (2012) henviser til Endsjø (2011) som beskriver awareness arbeide slik:
Når klienten er i kontakt med alle tre awareness- soner på en fleksibel måte, kan verdifull informasjon fra både klienten selv og omverdenen bli integrert og organisert i en tydelig figur/grunn og dermed gi klienten en klar opplevelse av forståelse eller kontakt.
Hvordan jobbe med å øke oppmerksomheten
Når jeg arbeider med klienten utforsker vi om hun har enkel awareness i de ulike sonene og dette gjøres igjennom dialog og eksperimenter. Vi kan jobbe for å bygge opp en awareness på awareness over tid. Et virkemiddel for å utforske dette er å stille åpne spørsmål rundt klientens opplevelser, i gestaltterapien uttrykker vi dette som å fokusere på det åpenbare. Det er viktig at terapeuten også har awareness i situasjonen og evner å ha den rette timing og gradering (Dyrkorn, 2010).
Det finnes en rekke klassiske gestaltterapeutiske eksperimenter, som for eksempel stolarbeid i forhold til å polarisering eller kreative prosesser med tankereiser, tegning og formgivning. Vi jobber med ulike awareness økende øvelser, eller eksperimenter, for å øke klientens bevissthet og dette i seg selv kan føre til endring. Stevens (1971) beskriver en rekke ulike eksperimenter vi som terapeuter kan gjøre for å utvikle klientens awareness. Vi utforsker, eksperimenterer og opplever utvidelsen av awareness begrepet.
Terapiforløpet over tid
Hver enkelt klient er forskjellige, og mye av terapien er å jobbe med deres oppmerksomhet. Graden av oppmerksomhet og hva de er fokusert på vil også variere over tid. Jeg pleier ofte å beskrive ovenfor klientene mine at vi driver med terapi sammen, noe som er helt riktig. Terapien skjer i feltet mellom terapeuten og klienten, med andre ord så er det jeg er oppmerksom på minst like utslagsgivende for terapien og evnen til å bruke awareness.
Studiet til å bli gestaltterapeut følger omtrent Yontef sine 4 nivåer av oppmerksomhet. Det første året lærer studentene begrepene rundt awareness, det andre året får vi mer trening og teorien blir mer integrert. Fra tredje klasse starter vi å trene på å kunne jobbe med klienter, og metaperspektivet blir utviklet. Vi klarer etterhvert å både være med i den terapeutiske prosessen som terapeut, samt som observatør av oss selv. Jeg beskriver ikke utvidelsen i denne sammenheng, for denne prosessen går frem og tilbake igjennom hele livet.
Det er omtrent det samme som skjer med en klient som kommer inn i terapirommet for første gang. Hun oppsøker terapeuten av en grunn, og ønsker å få en varig endring over tid som et resultat av å gå i terapi. For å kunne endre vår adferd, krever det ofte svært mye av klienten, og i mange tilfeller av terapeuten. Sammen utforsker vi klientens awareness, hun må bli oppmerksom på impulsene sine, tanker som surrer i hodet, hvordan kroppens signaler utarter seg i ulike situasjoner og hvordan adferden hennes er og ikke minst hvordan den påvirker hennes omgivelser.
Når den fenomenologiske høyden eller stigningen skjer, vil klienten (og terapeuten) oppleve det som beskrives som en «aha-opplevelse», klienten opplever seg selv og sine omgivelser på en annen måte og denne nye innsikten gjør det mulig å få til en varig endring. Dette skjer ikke så ofte, men når det skjer er jeg glad for å være til stede og oppleve dette sammen med klienten. Dette gjør også at jeg som terapeut lærer mye om meg selv igjennom andre.
Kilder
Deler av denne artikkelen er tatt fra min oppgave fra 3. klasse på Norsk Gestaltinstitutt – ikke alle kildene er referert til i artikkelen, men jeg har latt de stå siden de er en god inspirasjon for den som ønsker å lese mer om Awareness. Spesielt vil jeg vektlegge Gro Skottun sin artikkel.
Dyrkorn, R og R (2010), Innføring i gestaltveiledning. Oslo, Universitetsforlaget
Jølstad, S (2002) Oversikt over kontaktformer, Den flyvende hollender. Oslo: Norsk Gestaltinstitutt AS
Korb, M.P., Gorell. J. & van de Riet, V. (1989): Gestalt Therapy: Practice and Theory. MA, USA : Allyn and Baken
Perls F., Hefferline, R. & Goodman, P. (2009), Gestalt Therapy: Excitement and Growth in the Human Personality. London: Souvenir Press
Polster, E. & Polster, M. (1973) Gestalt Theraphy Integrated. New York: Vintage
Skottun, G. (2012), Awareness, teori og praksis, Norsk Gestalttidsskrift årgang IX, nr 1, vår 2012. Oslo: Norsk Gestalttidsskrift, NGI
Stevens, J. (1971), Awareness: Exploring, Experimenting and Experiencing. Gouldsboro: The Gestalt Journal Press, Inc.
Yontef, G. M (1993). Awarness Dialogue & Process. New York; The Gestalt journal Press, Inc.
Linker til «Fra student til terapeut»
Jeg har skrevet en rekke artikler som omhandler oppmerksomhet og awareness tidligere:
http://gestaltterapi-frastudenttilterapeut.blogspot.no/2013/04/eksperimentering-i-terapirommet.html
http://gestaltterapi-frastudenttilterapeut.blogspot.no/2013/01/projisering.html
http://gestaltterapi-frastudenttilterapeut.blogspot.no/2012/01/studere-ved-ngi.html
http://gestaltterapi-frastudenttilterapeut.blogspot.no/2012/06/2-ar-pa-gestaltterapeutstudiet.html
http://gestaltterapi-frastudenttilterapeut.blogspot.no/2011/10/hovedmal-med-terapi.html
http://gestaltterapi-frastudenttilterapeut.blogspot.no/2011/03/awareness.html
Siste kommentarer