Har du noen gang vært sint? Antagelig har du det. Alle mennesker har sinne i seg. Sinne kan brukes både fornuftig og ufornuftig. Et fornuftig sinne er et sinne som gjør at du går til en positiv handling på grunn av noe som du er uenig med og føler ikke er riktig. For eksempel å være sint på urettferdigheten i verden, det gjør kanskje at du engasjerer deg i en hjelpeorganisasjon eller lignende. Kanskje du går inn i politikken fordi du kjenner at det er noe i samfunnet du er sint på fordi det ikke fungerer og du vil gjøre noe med det. Eller mindre ting som å bli sint på noe på jobb og du klarer å si i fra om dette på en fornuftig måte. I slike situasjoner behersker du sinnet. Du er sint, men klarer å gjøre noe med det uten å skrike, slå eller være oppfarende.
Så har du det negative sinnet. Har du kjent det noen gang? Det sinnet som gjør at du ser rødt, som gjør at du viser fingeren til en forbikjørende, kanskje tyr du til vold i hjemmet, kanskje smeller du med dørene på jobb. Du viser rett og slett sterk utagering enten psykisk eller fysisk. Slikt utagerende sinne kommer gjerne fort. Det kan være en liten filleting som utløser det. I etterkant av sinneutbruddet sitter du igjen med at personen som ble utsatt for ditt sinne ble redd deg. Og det tar flere dager å få forholdet til ham eller henne på fote igjen, kanskje skjer det aldri. Du sitter igjen med en følelse av skam og du frykter at partneren din vil gå sin vei. Ikke skjønner du hva som har skjedd heller, for du husker faktisk ikke det du sa eller gjorde når sinneutbruddet sto på som verst. Det er en alvorlig situasjon å komme opp i og som attpåtil er selvforskyldt. Du sier til deg selv at du er et dårlig menneske, at du ikke er verdt å leve sammen med, eller at du er ingen god arbeidstaker, eller at du er ingen god forelder. Du begynner å bombardere deg selv med selvbebreidelser. Det at du ikke klarer å mestre sinne, fører automatisk med seg mye annet negativt tankegods. Dette kan igjen medføre depresjon, surhet, tristhet, lukker seg inne, o.s.v. Sitat (se kilde): «Sinne er faktisk skadelig både for helse og hjerne. Forskning har vist at hyppig sinne, enten vi vender det utover eller innover, kan gi høyt blodtrykk, hjerte/kar-lidelser, muskelspenninger, hodepine og depresjon, og at hyppig aggresjon kan redusere intelligenskoeffi sienten (IQ) betydelig over tid.»
Når en person blir så sint som beskrevet over, altså at sinne blir et stort problem, ligger det gjerne udekkede underliggende behov bak. Har personen i tillegg et sterkt temperament, blir det vanskelig å beherske seg når situasjoner som trigger både behov og temperament oppstår. I Gestaltterapien vil vi fokusere på at personen blir kjent med de underliggende behovene, at personen lærer å kjenne hva som skjer med han/henne når et utbrudd begynner å bygge seg opp. Når personen lærer seg å kjenne faresignalene, vil personen også ha mulighet for å velge å stoppe sinneutbruddet i tide.
Udekkede behov kan medføre følelser som avmakt, bitterhet, hjelpeløshet, redsel, fortvilelse, forvirring eller skam. Sitat (se kilde): «I stedet for å gi til kjenne disse følelsene er det lettere å bli sint. Når vi derimot uttrykker våre egentlige følelser og våre behov, blir vi tydelige både for oss selv og for andre og dermed lettere å forholde oss til. Når vi erkjenner og/eller uttrykker våre følelser og våre udekkede behov, har vi ikke bruk for sinne, i alle fall ikke i den formen at sinnet skaper problemer for oss.»
Altså å øke vår bevissthet på hva som skjer med oss når vi er i ferd med å bygge opp et sinneutbrudd er vesentlig for å kunne klare å stoppe utbruddet før vi slutter å tenke. For det skjer en kognitiv svikt når sinne har gått over fra oppbyggingsstadiet til utførelsesstadiet. Og den svikten kan bli så stor at personen faktisk ikke husker i ettertid hva som ble sagt eller gjort under sinneutbruddet. Ved å snakke om og utforske våre behov, våre følelser, og øke bevisstheten på hva som skjer i kroppen, kan vi dersom vi er motivert for det lære oss å mestre et utagerende sinne.
Gestaltterapi er en god metode til å kunne mestre sinne.
Kilder brukt i denne artikkelen
Kilder: Gestaltterapeuten nr.2-2008. Å bruke gestaltterapi i arbeidet med klienter som har sinnemestringsproblemer, av Torbjørn Aas.
Siste kommentarer