I denne artikkelen skal jeg skrive om temaet utbrenthet. Dette er et tema som opptar meg, både på det personlige plan og som terapeut. Hovedkilden til artikkelen er boka «Utbrent – krevende jobber – gode liv?» av Roness et al. Såvidt meg bekjent er dette den fremste norske boken om emnet, og jeg anbefaler alle som ønsker å vite med om diagnosen å lese den.

Roness har «…definert utbrenthet til å gjelde stress i forbindelse med intense krav på jobben». Det vil sikkert være tilfeller der klienter kjenner på utbrenthet uten å være i fast arbeid. Forskningen viser til en rekke demografiske faktorer, og det er ikke bevist at kvinner lider i større grad av utbrenthet enn menn. Kvinner blir derimot oftere emosjonelt utmattet, mens menn i større grad lider av depersonalisering. Med dette menes det at kvinner i større grad kjenner på utmattelsesfølelsen, mens menn oftere reagerer med kynisme, og distanserer seg både fysisk og psykisk.

Det viser seg også at yngre mennesker er sterkere disponert til å bli utbrent. Dette har en sammenheng med livserfaring, der voksne har lært i større grad å sette grenser for seg selv og sine omgivelser. Spesielt kan dette gjelde nyutdannede som skal inn i sin første jobb, og sammenhengen mellom hva de har lært på skolen og hvilke evner og praktisk erfaring de har blir stor. Manglende mestringsfølelse sammen med høye krav til egen prestasjon kan føre til høyt stressnivå over tid.

Jeg synes det er interresant å lese at enslige har en større mulighet til å bli utbrent. Hvis man har samboer eller en partner, reduseres muligheten, og er man gift er det mindre risiko. Risikoen øker hvis man er skilt. Min enkle hypotese er derfor at det hjelper å være i en velfungerende relasjon med andre, stressfaktorene blir redusert gjennom samtaler og følelsen av å ikke være alene.

Utdannelsen er ikke like klar i sin påvirkning, men det er tendenser i forskningen som tyder på at personer med høy utdannelse har større risiko for utbrenthet. En teori er at de med høyer utdanning får mer krevende jobber, og dermed utsettes for mer stress.

De demografiske faktorene jeg har beskrevet, sier ikke så mye om hver enkelt sin disposisjon til utbrenthet, derfor skal vi se nærmere på hvordan personligheten påvirker, og hvordan jeg jobber med klienter.

Picabay Girl In Window

Personlighet

Personer med lav selvfølelse har en større sjanse for å bli utbrent. Dette er et klart område vi kan jobbe med i terapirommet. Hver klient har sine behov for å identifisere hva man er god på. Jeg har enda til gode å treffe et menneske som ikke er god på et eller annet. Det kan gjerne være vanskelig å snakke om disse evnene vi har, selvfølelsen kan være så ødelagt at klienten ikke evner å se dette selv. Her jobber jeg ofte med mye polarisering. Vi «strekker litt» på sannheten som klienten opplever og prøver å se ting fra en annen vinkel. Noen ganger kan det virke som forhandlinger, der jeg jobber med klienten for å «innrømme» at hun er god på noe. Når vi finner noen av disse områdene, bygger vi videre på det utgangspunktet som er, og bruker mange øvelser fra positiv psykologi for å forsterke selvfølelsen. Dette kan ofte ta tid, og klienten kan oppleve både stor fremgang, og til tider regresjon. Hun kan fort gli tilbake til gamle tanke- og adferdsmønstre, og vi må ta et skritt tilbake.

Å ha høye mål og forventninger til seg selv, kan være vel og bra, men det kan også utløse utbrenthet. Pines (1993) hevder at det kun er høyt motiverte personer som kan oppleve utbrenthet. I terapien jobber jeg derfor også med forventningsavklaring. Det er ikke alle forventningene vi har til oss selv som vi er bevisste rundt, og ofte må vi tygge og smake litt på hvorfor klienten har disse høye kravene til seg selv. I gestaltteorien kaller vi denne kontaktformen for introjekter, og det er lett å beskrive dette som flink pike syndromet.

Akkurat som motivasjon er en driver for utbrenthet, er også engasjement en sterk påvirker. Det er ganske logisk, for er du ikke motivert og engasjert, er det sjelden du føler et press for å prestere bra. Dette engasjementet kan være en flott pådriver, men det kan også være en kilde til stress. Spesielt gjelder dette for psykisk påkjennende jobber. Terapeuter er en yrkesgruppe der utbrenthet kan være en fare, dels fordi vi jobber med personer som er i en vanskelig situasjon, samt at vi i stor grad jobber alene. Klarer ikke terapeuten å skille godt nok mellom seg selv og klienten, tar med seg jobben hjem og ikke går i veiledning, kan stresset bli stort.

Hvis du mestrer livet ditt, tåler du flere stressorer. Hvis du går igjennom en endring i livet, kan mestringsfølelsen forandre seg. Dette kan gjelde for personer som har gått over til en lederstilling, der de kanskje var gode på faget sitt, men ikke føler mestring som leder. Det handler også om å ha kontroll. Hvis du arbeider med varierte arbeidsoppgaver, og har stor mulighet til å påvirke dine prioriteringer på jobben, vil faren for utbrenthet reduseres. Vi opplever også stress på forskjellige måter, så en klient kan bli veldig stresset av en situasjon, men en annen er helt komfortabel. Det er viktig at jeg som terapeut forstår at klienten og jeg ikke blir stresset av de samme tingene. Her er det en fare for å bli konfluent med klienten. Med dette mener jeg at problemstillingen til klienten flyter inn i gjenkjennelige situasjoner fra ditt eget liv, og det dermed blir vanskelig å skille på hvem som egentlig har en utfordring. De fleste terapeuter klarer dette skillet svært godt, men vi er mennesker vi også, og det kan være vanskelig å jobbe med tema som du selv har eller har hatt en utfordring med. Her er det viktig å kunne se situasjonen i et metaperspektiv og identifisere hvilke fenomen som skjer.

Forebygging

Jeg tror de fleste vet hva utbrenthet er, og at det er noe vi alle kan oppleve. Veldig ofte kjenner vi selv at vi er i faresonen, og problemene kommer gjerne når vi ignorerer signalene over tid. På jobben min snakker vi ofte om å «møte veggen», og vi skiller mellom en lettvegg laget av gips og en murvegg. Av og til løper vi inn i en lettvegg og får oss en skikkelig kilevink, men en slik vegg gir som regel etter, og vi klarer å komme oss på beina etterhvert.

Hvis det skjer, er som regel løsningen å gjøre noe med situasjonen som gjorde at du fikk en advarsel om utbrenthet. Oppsøk bedriftshelsetjenesten, fastlegen din, snakk med sjefen eller start i terapi – gjør noe med situasjonen før du løper videre inn i en murvegg.

Ta vare på deg selv, bruk kroppen din – enten det er trening eller mosjon, la vær med selvmedisinering og lær deg å sette grenser. Personer som har en høyere grad av nevrositet, har større mulighet for å bli utbrent. Med andre ord, hvis du har en tendens til å se på ting med en negativ vinkling, bekymrer deg mye og føler deg utilstrekkelig i mange situasjoner, da er det på tide å ta noen grep.

Lytt til kroppens signaler, og lær deg å respektere disse advarslene, prøv å legge merke til stressnivået ditt og hvordan det påvirker kroppen din. Har du vanskeligheter med å puste dypt, urolig i magen, svette håndflater – da er du sannsynligvis stresset. Du klarer kanskje å takle dette, det er det du er vant til, helt til du ikke takler det.

Utbrenthet tar som regel 6-18 måneder å komme seg ut av, og det er for de fleste vanskelig å gjøre det på egenhånd. Start med å kjøpe boken til Roness et al, les deler av den og få en bedre forståelse for din egen situasjon. Du er din beste hjelper!

Share This